mandag 15. august 2011

Hjertesukk



Denne bloggen har blitt mitt lille fristed.
Et sted hvor jeg kan dele både positive og negative opplevelser,
være flåsete eller svært privat.
Noen ganger vet jeg ikke helt hvordan jeg skulle klart meg uten den!

Jeg har så utrolig lett for å engasjere meg,
 ønsker å støtte når noen har det vondt
og hjelpe til på alle mulige måter.

 Noen ganger føles det som om jeg ikke helt klarer å sortere hva som er riktig og galt.

Hvor mye kan man si til en venninne man vet er lurt?

Hvordan stoppe et rykte man vet er uriktig?

Hvordan hjelpe når noen "låser" seg inn i seg selv?


Jeg står midt oppe i en skikkelig vond sak nå, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre!
Til tross for at denne bloggen "nesten" er anonym og ukjent blant mine venner, så tør jeg ikke spørre om hjelp her en gang.

Noen ganger så hadde det vært enklere å ikke bry seg, eller..........

7 kommentarer:

sylvia sa...

hei,
du er som meg du, en som er veldig følsom å virkelig bryr seg om folk og det som skjer rundt en,
ja ikke lett dette bestandig, men følg hjerte å vær ærlig, det er vel det som lønner seg i det lengste..
tror jeg.
lykke til, enten du hopper oppi det eller lar være.
klem fra sylvia

Mie fra Mies Mirakler sa...

Huffameg, dette høres ikke noe kjekt ut nei. Er det en nær eller god venninne vil man jo hennes beste, selv om det er tøft for både en selv og henne. Sannheten har det med å komme for en dag til slutt uansett. Håper det løser seg til det beste for deg og din venninne.*♥*

Bustenellik sa...

Hei kjære du! Dette hørtes både vondt og leit ut. Min første tanke var at du må følge hjertet ditt, men det er ikke alltid bare, bare det heller. Veien kan ofte være både vond og lang, men på sikt vil jeg tro at det er det beste. Et vennskap skal tåle motgang, og her høres det ut som om "motgangen" ikke er motgang i ordets rette forstand, snarere din omsorg for en god venninne og den er gull verdt. Hun er heldig som har en som deg, som vil hjelpe henne på en skånsom måte :-) Jeg håper du finner en løsning på problemene!
Og i venstremargen min ligger link til mailadressa mi, hvis du vil lufte alle dine 1000 tanker ;-) Takk for god kommentar hos meg!
Busteklem

Sissel sa...

Mitt motto er at ærlighet varer lengst..Selv om det kan være sårende der og da, så tror jeg nok at det vil gagne dere begge i det lange løp..

Lykke til, det ordner seg nok til slutt!

Ha en fin kveld!

Maias Fabelaktige Verden sa...

Hei hei!
Det høres ikke ut som du er i en lett situasjon. Jeg var i samme situasjon selv her.. du kan lese her:

http://maiaslilleverden.blogspot.com/2010/10/pa-grensen.html

Jeg endte opp med å være brutalt ærlig og det ordnet seg finfint!

Jeg håper du finner din måte å løse det på.

Fabelaktig start på uken ønskes deg og dine. Her blir det full fres fram til helgen. Men nå er det blogging og kos, før joggeskoene knytes på og frøkna skal ut å løpe.
Smil og klem

RoseSommer sa...

Dilemma.
Ofte får en et dilemma eller fem når en bør/vil hjelpe andre:
Hvor mye har jeg rett til å blande meg.
Hvor mye har jeg plikt til å bry meg?
Hvor mye orker jeg å bry meg?
Er det barn involvert? Skal en ta mest hensyn til dem eller de voksne?
Har mine venner funnet ut at de kan komme og øse problemene sine over meg? Er jeg blitt skyllebøtta for andres gørr?
Vil mine venner bare ha meg som klagemur, og egentlig ikke ha råd, bare trøst?
Men vi må aldri slutte å bry oss om og med andre. Håper du får en god natts søvn og finner ut av dette. Og pass GODT på deg selv. Det er da du har mest å gi andre.

Fru Andersen sa...

Heisann!

Ikke alltid lett og være venninne. Noen ganger ser man så godt at feil er i ferd med å begås, men ikke alltid så lett og si i fra. Skjønner godt dillemmaene!

Flotte cupcakes dere dekorerte på kurs. Håper på å få meldt meg på kurs etterhvert jeg også;-)

Natta!