Cupcakekurs med bismak !

  I dag har min datter og jeg vært på en flott cupcakekurs med Manuela bak bloggen Passion 4 baking !

Et  utrolig lærerikt og artig kurs med god stemning,

men jeg må innrømme at jeg sitter igjen med en vond smak i munnen nå.

Det ble nemlig stjålet en god del på dette kurset!

Vi som hjalp til med opprydding på slutten oppdaget at flere av Manuelas former, pynteskjeer, spatel o.l. var borte.

Det er nok ikke første gangen hun opplever at noe blir borte under et kurs,

 mengden sprøytetipper minket stadig kunne hun fortelle, men dette var grovt.

Jeg tror ikke Manuela vil nevne dette på sin egen blogg,

 hun hever seg over det og satser på at kakene heretter får en bismak for den/de uærlige sjeler.

Jeg derimot er OPPRØRT!

Bildet er lånt!

Tenk at vi skal la disse 2 som arrangerte dette flotte kurset for oss sitte igjen med et minne om at de fra Tønsberg stjeler.

Jeg er dypt skuffet, og oppfordrer den/de av dere som var så uheldige til å la dere friste av "låne" med seg Manuelas saker hjem til å returnere dem så fort som mulig.

Puhh, det var dagens utblåsning!

Nå skal vi på båttur hvor alle skal få nyte herlige pyntet muffins uten bismak.

Ha en fin helg alle sammen!

Vi skal på kurs!

I går oppdaget jeg tilfeldigvis at damen bak bloggen

 Passion 4 baking

skulle ha Cupcakes kurs i Tønsberg.

Litt sent ute for å melde seg på,

men det skadet jo ikke å sende en mail,

og joda,

vi fikk bli med,

både min datter og jeg!

Dette bildet er av tidligere forsøk.

Dermed ble det bakt cupcakes etter alle kunstens regler her i går kveld,

 og nå er vi straks klare for kurs hvor de skal pyntes.

Oi, som jeg gleder meg!

Å vente på noe godt......

Idag venter jeg min datter hjem fra ferie hos besteforeldre i trøndelag.

Hun har vært borte en uke, men det føles mye lenger!

Det er bare helt utrolig hvor stille det har vært i huset.

Ikke det at hun bråker,

 spiller høy musikk,

 krangler høylytt

 eller slenger med dørene.

Neida, hun er en stille rolig jente, og jeg savner henne.

Det er når en kjenner på dette savnet at jeg blir helt gråtkvalt av å tenke på alle dem som ikke fikk sine kjære hjem etter Utøya tragedien.

Jeg kan ikke sette meg inn i hvor vondt de har det, og jeg lurer på om jeg hadde klart å la være å hate gjerningsmannen bak denne tragedien.

Mine tanker går til alle dem nå når jeg sitter her og gleder meg.

Å gi slipp......

Å gi slipp på noe er av og til svært vanskelig.

Det være seg en gjenstand, en jobb, en venn eller et barn.

Nå kan dette utsagnet tolkes, og brukes, i mange sammenhenger, men for meg gjelder det i disse dager å gi slipp på en (nesten) voksen sønn som flytter ut av heimen.

Tenk, den lille gutten som jeg har båret frem,

 fulgt i oppveksten,

 forsøkt å oppdra i beste evne i håp om at han skal bli en voksen, fornuftig kar -

 Han har blitt akkurat det!

Det første flyttelasset forsvant idag.

Nå skal jeg ikke påstå at det var et lass,

men med bilen full av sengetøy, håndklær og alskens remedier man trenger på en hybel, kjørte han blid og fornøyd avgårde.

....og her sitter jeg.

- Stolt av gutten min som vil ta en "snarvei" og dermed dropper 1 år med studiespesialisering her hjemme for å gå på Høyskole i stedet.

- Glad for å ha oppdratt ham til å bli en mann med egne meninger som tar selvstendige valg.

- Vemodig fordi jeg ønsker å ha ham hjemme lenger.

- Nervøs fordi jeg lurer på hvordan i all verden han kan ha blitt så voksen når jeg selv føler at jeg aldri blir det!

Det er på tide å gi slipp på gutten som jeg har hatt under mine vinger i 18 år.

Han blir jo ikke borte, han bare flytter.

Lykke til gutten min, jeg er utrolig stolt av deg.

Mot normalt.....

I løpet av 10 minutter har vi nå hatt minst 2 årstider!

Her lå jeg og solte meg for mindre enn 1 time siden!

Hjelpe og trøste meg for et vær som for forbi!

Det haglet og regnet så det slo opp fra bakken,

gravde seg nye veier ned gjennom oppkjørselen vår, ødela takstein og nærmest pisket blomstene i hagen.

Vi skriver 9. august dere,

noen som vil vær med og bade?

Ønsker dere en god kveld, med eller uten snø!

Mmmm, Frappè!

Ved byens nyåpnede kafe og bakeri fikk jeg idag servert en nydelig Frappè.

Mmm, det var nesten som å være i Hellas igjen!

Bildet er hentet fra google

En koselig venninneprat,

midt i et yrende liv av kunder, var veldig hyggelig.

Jeg er et sosialt vesen,

 så etter en helg med alenetrening(se forrige innlegg)

var det godt med litt sosial "trening" i dag ;-)

Ikveld skal jeg rydde plass til litt kreative sysler på hobbyrommet.

Kan jo hende jeg blir inspirert til å lage et eller annet.

 Det er tross alt kun 4mnd og 16 dager til julaften..................

Å være alene.....

............ er en treningssak!

Ja, i alle fall for meg!

Jeg er fryktelig dårlig på å trives i mitt eget selskap.

Til tross for at jeg av og til drømmer om å få være helt alene, og har mest lyst til å kaste mann og barn ut av huset, så er det nå engang slik at jeg blir svært urolig når det er stille rundt meg.

Vet ikke om jeg er alene om å ha det slik,

men nå har jeg begynt å trene på å være alene.

Neida, jeg har ingen planer om å bli alene,

flytte for meg selv, eller noe i den dur.

Jeg ønsker bare å finne roen i livet og nyte noen stunder alene.

Har en følelse av at det indre stresset minskes hvis man klarer å nyte stille øyeblikk i stedet for å jage etter nye opplevelser hele tiden.

Det begynner å bli lenge siden jeg var helt frisk og i stand til å ta meg av familie, venner og jobb 100%.

Jeg har nok stresset fælt med å komme tilbake dit jeg var før kreftene tok slutt, og begynner vel å akseptere at dette stresset bare har holdt meg tilbake.

I sommer har jeg virkelig øvd meg på å nyte de små øyeblikk, og denne helgen har jeg vært helt alene på fjellet.

Om jeg var urolig?

Ja, det kan jeg love deg.

Allikevel tror jeg at jeg i dag kan slå meg selv på brystet og være stolt av det jeg har oppnådd.

Jeg sov helt alene i campingvognen i 2 netter.

Hadde ikke TV, men radio og bøker sysselsatte hørsel og tanker når uroen dukket opp.

Jeg traff selvfølgelig folk der oppe, men holdt meg for meg selv og nøt det!

Gikk lange turer i både regn og sol.

Badet i fjellvann.

Gikk meg fullstendig bort,

og lo av det hele da jeg oppdaget hvor jeg var.

 Helt ærlig:

 Jeg har god stedsans, men gikk fullstendig i ring der jeg tuslet avgårde og bare var opptatt av å slappe av ;-)

Til og med en liten middagslur ble det høyt oppe på fjellet!

Dette ga mersmak, og jeg tror jeg må komme ut på tur mye oftere.

Ikke alene hver eneste gang, men av og til.

Det var godt å kjenne på savnet av nærhet til familie og venner samtidig som jeg følte meg (nesten) rolig og avslappet.