Kajakk ;-)

Det er noe så beroligende og fasinerende med en padletur i kajakken.

Jeg blir rett og slett litt småforelska hver eneste gang jeg får samlet meg sammen og tatt en tur.

Ingen lyder, ikke noe mas, bare meg, kajakken og vannet.

Lunsj i strandkanten.

Bare ligge på ryggen og se vinden leke med bladene mot den knall blå himmelen.

Frisk luft, mosjon og meditasjon- rene Kinder egget etter min mening!

Carpe diem

Det er mandag, og med den følger ofte de store planene, noe jeg har skrevet om tidligere.

Idag derimot er planen liten, men utfordrende: GRIP DAGEN

Jeg har vært flink jente og fulgte den store planen jeg igangsatte ved skolestart.

- gjort noe nyttig hver dag

- gått en tur når energien tillater det

.... og ikke minst, jeg har forsøkt å være fornøyd med det jeg har klart å få til med de kreftene jeg har!

Det jeg ikke har væært flink til er å putte noe morsomt, noe kreativt, eller noe utfordrende inn i hverdagen.

KJEDELIG ;-)

Ja, slik kan man ikke ha det, så idag lar jeg hus og hjem seile sin egen sjø noen timer og tar en tur med kajakken.

Litt skummelt å dra ut alene, men en kan ikke bli annet enn våt og kald, så det er en svært ubegrunnet frykt i det strålende været vi har her i dag.

Matpakke, termos og fotoapparat er pakket og klart, så nå legger jeg ut på tur og kommer forhåpentligvis tilbake med noen fine bilder i løpet av dagen ;-)

Bryllupsdag!

I går feiret vi 17 års bryllupsdag her i huset.

Ja, vi hadde ikke planlagt noen feiring akkurat, det er nå "bare" en dag, men litt stas skulle det bli.

Da hadde vi ikke regnet med våre trofaste forlovere, som alltid husker på oss med en flaske vin, blomster, eller rett og slett en bedre middag.

Ja, de inviterte oss med ut på restaurant, og vi hadde en kjempekoselig kveld, bare vi 4.

Det  gjør godt å kjenne at en har gode venner en trives med, og at min mann og jeg fremdeles koser oss sammen etter 17 år.

Jeg er fullt klar over at jeg er heldig, ikke alle har like stabile famileforhold og vennskap rundt seg, så takk mannen min for at du holder ut med meg og mine særheter.

Klem fra Lykkeliten

en, to,......VINTER

Ja, det er nesten så vinteren tok et grep her på østlandet nå, det hagler skikkelig!

EN

TO

TRE!

Hva skal man si?

For et par timer siden slappet jeg av i disse stolene, kun iført shorts og topp!

Datatrøbbel!

Etter å ha innstallert ny harddisk på maskinen er det stadig nye problemer som dukker opp, og jeg er IKKE flink med data!
Jeg blir rett og slett skikkelig irritert og klager høylytt til hele familien i håp om at noen av de kan hjelpe meg-
og det kan de - bare ikke i dag!

Lånt fra bloggenmin.com

Sånn går no dagan, men i går ble det skikkelig krøll på maskinen så lykkeliten fikk ikke lagt inn et eneste ord på bloggen sin.

Nå kommer det i alle fall noen ord, men bilder er det værre med. Får ikke lastet inn et eneste et, så det er kun lånte bilder dessverre.

Uansett, jeg har trukket en vinner på mitt lille jubileum, og det ble Evelyn!
Gratulerer så mye.
Send meg adressen din på mail: lykkelitens@live.no  så sender jeg en overraskelse i posten.

Klem fra Lykkeliten

Jubileum!

Helgas store feiring av svigerforeldrenes gullbryllup ble en suksess!

Været var fint og med stort telt i hagen, egen kokk som grillet lam og koselige , feststemte gjester på besøk ble dette en uforglemmelig kveld. NB! han grillet ikke gjestene altså!

Vi festet til langt på natt, og med mange timers forberedelse på forhånd, og rydding i ettertid, må jeg innrømme at mitt reservelager med krefter og enrgi er tomt.

Det innebærer at jeg med god samvittighet setter meg til rette i go'stolen på terrassen og nyter sola i dag!

Den eneste som skal jobbe her i huset er vaskemaskinen.

Nå er det imidlertid et lite jubileum her i dag: dette er mitt innlegg nr 250!

I den forbindelse må jo jeg som elsker "give aways" dele ut en liten gave.

Legg igjen en kommentar, noe jeg alltid blir glad for, og bli med på trekningen da vel!

Trekning i kveld allerede, så heng på.

Er det søtt nok, så spiser vi det!

Som en fortsettelse på dagens første innlegg kommer nå en innrømmelse til:
Jeg har klart det igjen!

Denne gangen har jeg laget en vaniljekrem som IKKE har skilt seg, men tror dere den tykner da?
Neida, den er tynn som saus, så nå har jeg kapitulert: Kveldens arbeidsfolk som skal fikse festen i morgen får servert en seig marengs med tynn vaniljesaus og masse frisk frukt!

Trøsten kom fra eldstemann på 17: "Er det søtt nok, så spiser vi det sikkert!"