Kjære bøketre!

Du er så vakker der du står sammen med dine to venninner og skjermer for vår lille uteplass i hagen.
Nettverket av grener som dekkes av blader og  danner tak over plassen gir skygge for oss og gjemmested for fugler av mange arter. Det risler i løv, og summer av insekter  når du er på ditt vakreste.

Jeg må allikevel spørre: Er det nødvendig å vokse så raskt?

Stakkars deg, vi skamklipper deg jo for å holde deg nede slik at naboene ikke murrer over alt løvet du slipper, for ikke å snakke om hvor mye skygge du kaster hvis du blir for høy!

Ta i mot et godt råd fra meg i år: Ikke strekk deg så langt, og hold bladene dine for deg selv, så skal jeg plassere to fine stoler på koseplassen vår og kose meg med te og en god bok der om kveldene før solen takker for seg.

Klem fra Lykkeliten