Jeg er en ansvarstyv!

Ja, det er bare å innrømme det. Etter å ha lest en uttalelse fra en psykolog på nettprat fra "God morgen Norge" igår, falt det litt på plass hos meg.

Jeg har selv fått diagnosen utbrent, og sliter veldig med å komme meg tilbake til et "normalt" liv.

En av mine "kamper" er å få ungene og mannen her i huset til å ta mer ansvar slik at jeg får mindre å tenke på.

Nå ser jeg klart at de egentlig ikke har blitt stilt krav til på mange år fordi jeg har jobbet deltid og tatt "deres" jobber når jeg syntes

det var på tide å gjøre dem.

Jeg tok meg ikke tid til å vente...

Tja, det kan nok hende at huset vil bli seende ganske kaotisk ut etter hvert, men NÅ må jeg gi dem ansvaret og vise at jeg ikke rydder etter dem.

Hmmm, tror kanskje jeg venter til etter konfirmasjonen på lørdag ;-)