Livstilsvegring

Ja, det er sant, det som skulle vært starten på et nytt år med en ny giv til endring av dumme vaner og stramming av livreima føles som en livstilsvegring.
Jeg vegrer meg mot min egen livstil og skyver samtidig bort alle planer om endring av den. Er rett og slett tom for tiltakslyst og sitter litt fast i gostolen med strikketøy og sport på TV.

Ikke det at jeg er deprimert og ser svart på livet altså, det er heller det at jeg koser meg for mye.....
Er det mulig?

Her skinner sola ,og snøen ligger kritt hvit og lokker til spaserturer hvor det virkelig knitrer under skoene.
 Eller hva med en skitur hvor kulda biter i kinna?

På treningstudioet er det varmt hvis jeg skulle foretrekke å gå på tredemølle, sykle, danse, hoppe.....

JEG VIL, JEG VIL, MEN JEG FÅR DET IKKE TIL !

Utrolig patetisk egentlig, men jeg trenger et skikkelig spark i r..a!

Vel, nå er det sagt, eller i alle fall skrevet og publisert, så nå håper jeg at jeg blir skikkelig flau, skammer meg over meg selv og min egen navlebeskuende tilværelse, og kommer meg igang.