Sweet Saturday

Sola skinner, det er felles frokost på terrassen, fuglene kvitrer og en kan nærmest høre hvordan blomster og trær vokser.

Det er umulig å ikke bli glad en slik morgen!

Takk for alle oppmuntrende kommentarer og gode råd, det varmer og hjelper meg videre i den prosessen som er satt igang.

Idag har jeg lyst til å gjøre alt mulig på en gang, og DET er en god følelse.

Ønsker alle en riktig god helg med nyttige og unyttige gjøremål.

Husk: Det er viktig å ta en hvilestund i sola også! F.eks. i en slik hengekøye fra Landromantikk!

Fredagskos

Ettermiddagssolen varmer fremdeles, og jeg sitter ute og nyter denne herlige vårkvelden.

En tøff uke er over, men nå er det helg og jeg ser frem til late dager med familien.
Kanskje jeg får med meg gubben på hagesenteret for å kjøpe et Magnoliatre....

Ser ikke skogen for bare trær

Følelsene mine er litt mer under kontroll idag, og jeg er rett og slett sliten etter "knockout'en" igår!

Ja, jeg tror nesten det er det jeg må kalle det.

Det var som å falle uten sikkerhetsnett,

og jeg var faktisk totalt uforberdet på det raset av følelser og tårer som bodde inne i meg.

Hva gjør jeg så idag?
Jo, jeg sitter her og sorterer tanker og følelser, men er vel i den situasjonen at jeg ikke helt ser helheten i bildet enda. Må nok ha hjelp til det.

Kanskje jeg får gå mange turer og "kjenne" på et og et tre inntil jeg ser skogen selv?

Vil gjerne takke for alle gode tanker og kommentarer fra dere. Det setter jeg utrolig stor pris.
Bloggen her ble plutselig en trykkventil for tanker ord og følelser jeg ikke klarer å si høyt.

Jeg er takknemlig for at denne muligheten finnes, men lover at dere skal slippe å bli min klagemur.

Håpet er å få sortert mer enn tanker i ukene som kommer - det er på høy tid å rydde bort unødvendig rot i heimen også, og da forhåpentligvis få gjort ferdig noen prosjekter.

Stor klem fra Lykke(s)liten

Sukk hjerte, men brist ikke

Lykkeliten er idag en sliten, sippende grå mus som synes synd på seg selv,
og for å være ærlig så synes jeg det er helt for j.....!

Jeg har all grunn til å ha det bra, men kroppen signaliserer på alle fronter at nå er det nok.
Jeg trenger en "time-out".

Ja, ha, men hvordan gjør man det?
Hva skal til for å bryte denne sirkelen av vonde destruktive tanker og følelser?

I morgen kommer jeg til å angre på at jeg skrev dette, og lure på hva som skjedde. Jeg har det jo bra.

Det er jo det man sier når folk spør, ikke sant?
Det er bare det at personen som spurte i dag så meg rett inn i øynene, og nektet å slippe blikket mitt.
Da klemmen kom var det gjort: demningen brast og plutselig er det som om jeg flyter rundt på et åpent hav.

Det positive er at flåten jeg sitter på er solid, og havnen som venter er trygg og god.

Jeg må bare få lov til å være her ute alene en liten stund.....

5000 !

I dag passerer telleren i min lille boble 5000 besøkende!

Jeg er barnslig nok til å synes at det er skikkelig stas, og må feire dette som seg hør og bør.

Nei, ikke med kremkake,

 men en gave skal det bli!

Alt du trenger å gjøre for å være med  i trekningen er å legge igjen en kommentar under dette innlegget.
Vil du "reklamere" for min blogg hos deg er det veldig hyggelig, men ikke et kriterium.

Jeg setter fristen for denne Give Away til søndag 9.mai kl 15:00.

Konfirmasjonshelg

Nå er det ikke konfirmasjon hos oss, men hos naboen denne gangen.
Vi har et år igjen før yngste frøkna skal tre inn i de voksnes rekker.
Tenk, bare et år til!

Jeg kan ikke fatte hvor fort årene har gått, og selv om jeg har lagt vekt på å tilbringe mye tid med barna og skape gode minner fra deres oppvekst, er det som om jeg ikke har rukket halvparten av det jeg ønsket.
Merkelig?

Vel, jeg kan velge å dvele ved det vi ikke rakk eller nyte alt vi har rukket, og det valget er lett.
Takk for alle hverdagene som gjør barna våre til selvstendige, og etterhvert voksne mennesker.

Vestfoldbunad,

bilde fra Dagbladet.no

...gjør skogen atter grønn.

Ja, så er det mai igjen.
Hvitveisen blomstrer, fuglene kvitrer og et lysegrønt skjær springer frem på trærne.

Det er fantastisk med vår!

Gårsdagens trimtur, med medbrakt matpakke og termos, gikk langs vannet her jeg bor. Selv om jeg har gått her mange ganger oppdager jeg stadig nye favorittplasser og spennende utsiktspunkt.

Lurer på hvor mange mennesker som har tråkket her i årenes løp?

Hva tenker de på alle sammen?

Tenk om trærne kunne fortalt oss hva de har sett og hørt?

Lekende barn, forelskede par, våryre tenåringer, nervøse studenter,
grublende voksne eller ettertenksomme eldre.
Alle kan de finne ro og glede i naturen,
jo, det er et vakkert land vi bor i!