Sukk hjerte, men brist ikke

Lykkeliten er idag en sliten, sippende grå mus som synes synd på seg selv,
og for å være ærlig så synes jeg det er helt for j.....!

Jeg har all grunn til å ha det bra, men kroppen signaliserer på alle fronter at nå er det nok.
Jeg trenger en "time-out".

Ja, ha, men hvordan gjør man det?
Hva skal til for å bryte denne sirkelen av vonde destruktive tanker og følelser?

I morgen kommer jeg til å angre på at jeg skrev dette, og lure på hva som skjedde. Jeg har det jo bra.

Det er jo det man sier når folk spør, ikke sant?
Det er bare det at personen som spurte i dag så meg rett inn i øynene, og nektet å slippe blikket mitt.
Da klemmen kom var det gjort: demningen brast og plutselig er det som om jeg flyter rundt på et åpent hav.

Det positive er at flåten jeg sitter på er solid, og havnen som venter er trygg og god.

Jeg må bare få lov til å være her ute alene en liten stund.....