I lang, lang tid har båten manglet gardiner i aktercabinen og Lykkeliten har ikke orket tanken på å finne frem symaskinen for å trylle frem noen nye.
Det er så lenge siden symaskinen har vært i bruk, så jeg var rett og slett redd den var blitt så fornærmet at den ikke ville sy mer, men den gang ei!
Symaskinen virket rett og slett stålende fornøyd over å komme frem i lyset, og sendte ut en malende lyd da den ble matet med stoff igjen.
Stakkar, den har vel stått der på loftet og følt seg gjemt og glemt.
Ja, rett og slett unyttig, har den nok følt seg, men nå er det slutt!
Gardinene produseres på løpende bånd, og Lykkeliten er fristet til å skape noen nye puter og en duk også!
Ja, det er jo ferie, og den sterke vinden frister ikke meg til en båttur i kveld i alle fall så jeg kan like gjerne sy ;-)