onsdag 14. mars 2012

Jeg er litt feig egentlig....

Vet dere hva?
Jeg er rett og slett så feig at jeg nå har gått inn fra min solplass på terrassen og holder meg skjult inne,
ene og alene fordi jeg ikke orker å prate med damene fra Jehovas vitner.

Føler meg både feig og ynkelig her jeg sitter, men jeg orker bare ikke den konfrontasjonen en gang til.


Jeg respekterer deres tro, men føler at det å gå slik å misjonere ved dørene virker så nedverdigende at jeg rett og slett synes synd på dem.
Dermed klarer jeg ikke å være avvisende og blir stående og jatte med mens jeg irriterer meg over at jeg ikke får ha min tro ifred.

Nå har jeg sittet og betraktet dem mens de har gått fra dør til dør i nabolaget her.
Det er knapt noen som er hjemme, og de som lukker opp er raske til å lukke døren igjen.
Huff, det knyter seg i magen min ved tanken på den avvisningen de må føle.
Hva er de laget av som orker å gi slik dag etter dag, år etter år?

Vel, her sitter jeg da,
 feigingen,
 og venter på at de skal ringe på og gå videre.....

Er ikke direkte stolt av meg selv, men det ble nå på denne måten jeg tok ansvar for hva jeg ville gjøre med dagen i dag.

Hva ville dere gjort?

4 kommentarer:

Bustenellik sa...

Skjønner hva du mener. Vi har hatt de her i perioder også. Jeg har tatt tyren ved hornene; åpnet døren og hilst høflig. Deretter har jeg forklart dem at jeg ikke er interessert i noe besøk hverken nå eller senere. Jeg er uenig i deres synspunkter, og kommer ikke til å forlate statskirken da jeg har en tro som passer best der.

Jeg beundrer dem for standhaftigheten og pågangsmotet deres, men tror de har valgt HELT feil måte for å nå ut til folk på. De har jo bare blitt en vandrende vits, stakkars. Men å ønske dem lykke til i misjoneringen? Nei, det blir å gå i mot egen overbevisning.

Black Orchid sa...

Inviter de på kaffe og ein pust i bakken, MEN uten religionspreik..
De takker sikkert nei, men du har iallefall prøvd å være høfligere enn de fleste i gata vil jeg tro :)

Fabelaktig sa...

Jeg skjønner deg godt! Når man blir pådyttet en tro - ja da stritter man imot. Jeg hadde ikke åpnet opp..

Fineste fredagen til deg, nyt den og kos deg, det er deg vel unt.
Jeg er på vei til 250kvm stor interiørbutikk på Moi og jeg gleder meg stort :)
Smil og klem

flink pike sa...

Plumpa innom bloggen din.. Liker den godt, så la meg til som følger!

Hadde også gjemt meg om jeg så de kom på døra her også... ;)